Boken om Edgar Ludl
Boken er inndelt i fire faser i Edgar Ludls liv – som en meny:
Forrett:
Den gryende kokken
Årene 1940–1960
Tiden i Østerrike
Koldrett:
Den utforskende kokken
Årene 1960–1980
Tiden ved Park Hotel
Hvilerett: Ludls tips
Varmrett:
Den anerkjente kokken
Årene 1980–2000.
Tiden med egen restaurant
Dessert:
Den formidlende kokken
Årene 2000–2020
Tiden etterpå
Oppskrifter: Inspirert av ulike faser i Ludls kulinariske liv
Her kan du lese bokens forord
Torsdag 15. desember 2016 ringte en mann på døren på arbeidsplassen min: Vestfoldarkivet i Sandefjord. Han var velkledt og utrustet med et gult handlenett med et rødt rokokkomønster og røde stoffhåndtak fra en matvarekjede i Wien. Han spurte forsiktig om jeg trodde at Vestfoldarkivet kunne være interessert i å overta hans samling av egenproduserte oppskrifter. Jeg kjente ham straks igjen. Edgar Ludl. Jeg visste at Edgar Ludl betød «fine dining». Selv om min kjennskap til både maten og mannen stoppet der, visste jeg at vi ville være interessert i arkivet hans. Halvannen måned senere hadde han grovordnet alt materialet fra boden hjemme og kom tilbake med 19 arkivbokser med oppskrifter og andre papirer fra sitt kulinariske liv og virke. I mellomtiden hadde jeg blitt nysgjerrig på hans historie.
Google fortalte meg at han har blitt kalt «gourmetkunstens far i Norge». Samtidig var informasjonen om ham på nettet lite utfyllende. Wikipedia-artikkelen var mangelfull sammenlignet med en merittliste han hadde lagt ved arkivet og ting jeg hadde fått høre. Store norske leksikon nevnte ham ikke engang. Samtidig hadde hans egen gjennomgang av papirene virvlet opp minner i ham. Kanskje livet hans likevel var verdt en bok? Kunne jeg tenke meg å skrive en bok om ham? Det kunne jeg.
Hvordan hadde det seg at en gutt fra en østerriksk fjellbygd endte opp med å bli kalt gourmetkunstens far i Norge og attpåtil bli kjent som en forkjemper for sjømat? Hvilken ballast hadde han da han kom hit? Og på hvilken måte har norsk mat endret seg i årene etter dette – og hva var hans rolle i endringene?
Som en kulinarisk og smakfull takk for at Vestfoldarkivet tok imot arkivet hans, disket Ludl opp med ni retter til ni damer på kjøkkenet der jeg jobber. Første post på programmet sto ikke egentlig på menyen, og etterpå kunne ingen av oss riktig huske hva han hadde kalt det. Det hørtes ut som «amiscøl». Ordet lot seg ikke google. Vi antok at det var satt sammen av amis, som i venner på fransk, og noe annet på slutten, for Edgar hadde sagt at det var en oppmerksomhet man serverer sine venner, gjestene, før måltidet. Edgars versjon av aperitiff forble et mysterium i nærmere halvannet år – inntil en tysk Wikipedia-side en vakker dag oppklarte det hele. Mysteriet var løst. Svaret var amuse-gueule, som uttales amyz ˈgœl, kommer av de franske ordene amuse (moro) og gueule(munn): En appetittvekkende munnfull som skal forlyste ganen og glede gjesten.
Gesegnete Mahlzeit. Bon Apétit. Velbekomme.
Tittel – Edgar Ludl – mesterkokk og mat pioner
Forfatter og billedredaktør – Heidi Meen
Oppskrifter – Edgar Ludl
Design – Linn Liverød
Matfoto og forsidebilde – Jan Nilsen, BK
Format – innbundet, 308 sider, 24,8 x 30,8 cm
Utgitt – November 2019
ISBN – 9788-26-916-430-5
Jeg har noen få eksemplarer igjen. Ta kontakt om du vil kjøpe.
Kulturell bærekraft i praksis
«Den omfattende biografien er skrevet på en levende og engasjerende måte. I tillegg inneholder den et vell av illustrasjoner, mange fra Ludls eget arkiv, samt menyer og oppskrifter. Boken viser hvordan hans kulturelle bakgrunn ved hjelp av hardt arbeid er blitt til et livsverk. Dette er kulturell bærekraft i praksis. Det burde være et forbilde i dagens situasjon.»
Strålande måltid med fem rettar
«Eg kan ikkje hugse å ha lese ei så interessant bok om mat og matkultur som denne boka om Edgar Ludl. Ein ting er at boka er innhaldsrik og har portrett av Ludl, mathistorie og oppskrifter. Boka fortel også om korleis ein innvandrar møtte den norske matkulturen, endra den og spelte på lag med den. Ein innvandrar som viste seg å vere ein brubyggjar som var flink med folk. Heidi Meen har, med hjelp av Edgar Ludl, servert oss eit verkeleg velsmakande måltid.»
Litterær delikatesse
«Bokas styrke, slik Heidi Meen har komponert den, er en balansert blanding av biografisk stoff og et sett av Ludls beste oppskrifter, modulert og smaksatt med billedstoff, utstyrsmessig raffinement og behagelig format.»
