Skriving, research og arkivering

Jeg har alltid skrevet. Da jeg var liten drømte jeg om å bli forfatter. Jeg ville skrive i et lite hvitt hus i Nevlunghavn. Eller en hytte på vidda. Drømmen førte til at jeg utviklet en solid grunnmur av ærefrykt. Ikke hvem som helst blir forfattere. Og kanskje spesielt ikke en helt vanlig jente fra Åfoss. Men der tok jeg feil. Også folk som meg kan  kalle seg forfatter når de har skrevet to bøker. Jeg har riktignok fortsatt ikke skrevet en eneste roman, som jo var det jeg egentlig drømte om – men det har jeg tenkt til å gjøre nå. Enten den havner rett i mitt eget privatarkiv eller ei.

Historiker 

På min vei rundt forfattergrøten, studerte jeg historie hovedfag. Det lå litt i kortene som en plan B, i og med fascinasjonen for gamledager (menneskene og livet, ikke årstallene) tidlig dukket opp. At jeg valgte valgfaget lokalhistorie og slektsgranskning på ungdomsskolen var et slags frampek. Jeg har også studert featurejournalistikk, faglitterær forfatterskriving, norsk, 1. avdeling jus, barne- og ungoomslitteratur og PPU.

Arkivar og redaktør

Nå jobber jeg på det perfekte stedet for en historiker; i  Vestfoldarkivet i Vestfoldmuseene – et av landets fascinerende kildefat. Hvis du ikke er i bransjen selv tenker du kanskje ikke over det, men arkiv handler om rettssikkerhet, etterprøvbarhet, kulturarv og identitet – bare for å nevne noe.

Jobben min i Vestfoldarkivet innebærer å være redaktør for Vestfoldarkivets årlige lokalhistoriske magasin Arkivert. I tillegg er jeg frikjøpt 50 prosent for å være redaktør for Aksess, et nasjonalt tidsskrift om (og for) arkiv.