Og etter denne overskriften kommer det ikke bare et gigantisk spørsmålstegn; det kommer et trillende rundt og retorisk sådan. Ikledd sorte flekker. Med andre ord et spørsmålstegn formet som en fotball. En som spretter en helt annen vei enn det skuddfoten hadde ønsket....
Pussig hva en gammel dagbok kan dokumentere av livets opplevelser. Noen mer «historiske» enn andre. For eksempel ditt aller første møte med det oh skumle INTERNETTET. For min del fant visst det sted på Høgskolen i Bø 27. mars 1995 – takket være en noe tøffere...
Jeg har svelget en kamel i stua. Nei, det er nok mer riktig å si at kamelen står i stua. Den eneste måten jeg har svelget den på er tross alt i overført betydning. Du vet, når man går med på noe man egentlig ikke har lyst til. Det gjør man jo når man svelger kameler....
Enten Sandefjord vil eller ikke står 2011 i Dag Solstads navn i Sandefjord. Det store spørsmålet på biblioteket denne mars-kvelden er hjembyens betydning for Solstads forfatterskap. Det, og hva som egentlig skjedde på den klassefesten i 2000. Klokken sju, en halvtime...
Jeg savner gamledager. Den gang det var mulig å kjede seg. Den gang alle ble oppdratt til å kjede seg. ”Det er sunt å kjede seg!” sa de voksne. Jeg må ha vært svært sunn. Jeg husker uendelige kvelder på pikerommet, med lokalradioen og dagboka som eneste selskap. Det...
I helgen ble jeg grundig skremt. Jeg ble, for å ty til en skummel klisjé, stiv av skrekk. Ikke noe rart med det, tenker du kanskje, det skal man jo bli en Halloween-helg. Det er bare det at jeg ble det i bokstavelig forstand. Og det uten å kunne skylde på et eneste...
Jeg bruker uhorvelige summer på frisør hvert år. I alle fall sammenlignet med mannen i huset som kunne ha klippet seg hos sauebonden om det var en i nærheten (og om det hadde vært billigere enn å klippe seg selv). Likevel er han en fin fyr, også å se på, så hvorfor i...
