Året er 1950. Tvillingene Gisle og Trond har blitt døpt. Dåpskjolene er fortsatt på. De ble født på Valentinsdagen, og dåpen fant sted i midten av juni. Blomstene på bordet er nok hentet fra egen hage på Meen. Nå befinner den samme blomsterpotten seg hos meg og er et kjært minne om Meen, farmor og farfar.
Tvillingene sitter godt plantet på bordet, med hver sin forelder som støtte. De to hedersgjestene er iført lange blondekjoler for første og siste gang i sitt liv, og ser ut til å se på hverandre. Kanskje lurer de på hvorfor de er dandert på denne måten, oppå blondeduken. midt blant blomster, sølvkurs og esker med mer sølv, antagelig med hvert sitt spisebestikk inngravert med navn og dato. Ett sett til Gisle og ett til Trond.
Fram til denne dagen het min pappa, som i dag heter Gisle, Trond, mens onkel, som senere ble kjent som Trond, het Gisle. De to var nemlig like som to dråper vann. Så like at deres bestemor, senere kjent av oss oldebarn som lilleolder (selv om hun faktisk var mye større enn hun som ble kjent som storeolder, noe som antydet hvem av dem vi satt mest pris på) tok feil dåpskjole på feil barn. Først etter dåpen ble feilen oppdaget. Under dåpskjolen hadde nemlig den ene tvillingen en føflekk som den andre ikke hadde.
Men gjort var gjort og døpt var døpt. De to har neppe lidd noen nød av navnebytte, det hele ble en god historie – og mange lignende feil skulle følge i årene som kom.
[Opprinnelig fra min gamle blogg Portofritt – publisert 10. april 2009. Noe regidert siden da. ]